I følge Tore Quenild hos Fylkesmannen i Hedmark kom den manglende aktiviteten som en overraskelse på alle.  Selve tersklene skulle ikke ha en så dramatisk konsekvens - det var aktiviteten med stridsvogner o.l. på tersklene man fryktet mest. Men slik aktivitet har det ennå ikke vært.

AVVENTER BYGGING AV DE 2 SISTE TRASEENE

-  Er det mulig at dette kan være naturlige variasjoner i gyteaktiviteten?

- Vel, også i andre elver i Hedmark har det vært en nedgang i aktivitet i år, sier Quenild. Men ved vårt andre undersøkelsesområde i Renaelva ved Hansberget var gyteaktiviteten etter det jeg kjenner til normal.  Vi vet ikke nok om de naturlige variasjonene. Det er jo spesielt overraskende at det heller ikke har vært noen gyteaktivitet i det området OVAS 3 og 4 skal komme.

I dette området er det ikke gravd, og området ligger oppstrøms de eksisterende tersklene. Altså kan det neppe være snakk om nedslamming.

- Uansett er dette så alvorlig, at det nå er enighet om å avvente bygging av de 2 siste traseene til vi får erfaring med konsekvensene for livet i elva.

UTVIDER UNDERSØKELSESOMRÅDET

- Vi skal se på harrens gyteaktivitet til våren og så ørreten til høsten igjen.  Området som skal undersøkes må også utvides, i og med de konsekvensene som nå er oppdaget oppstrøms anleggene.

UNDERSØKELSER AV ØRRETENS GYTING I RENA ELV HØSTEN 2008

Forsvarsbygg fikk 12. juni 2007 innvilget konsesjon av NVE til å bygge fire terskler i forbindelse med OVAS-anleggene i Søndre Rena. To av tersklene ble bygget våren 2008. Fylkesmannen er delegert myndighet til å gi pålegg om naturforvaltningstiltak i henhold til punkt 4 i konsesjonsvilkårene. Pålegg om undersøkelser ble gitt Forsvarsbygg i brev av 31. mars 2008. Forsvarsbygg har inngått kontrakt med Norsk institutt for naturforskning (NINA) om et fem års undersøkelsesopplegg.

NINA har i samsvar med Fylkesmannens pålegg høsten 2008 undersøkt ørretens bruk av OVAS-området. Funnene viser ingen gyteaktivitet i området der de to første tersklene er etablert. Heller ikke like ovenfor OVAS-anlegget, der det ikke har vært inngrep i elva, er det registrert gyting i høst. Høsten 2006 ble det registrert 30 gytegroper i OVAS-området.

Sett på bakgrunn av gyteaktiviteten i området høsten 2006 er det overraskende at det ikke ble registrert noen form for aktivitet i området i høst. Et inngrep i et gyteområde med bygging av terskler er i seg selv et alvorlig inngrep, og må forventes å gi lokale konsekvenser. Anleggsarbeid og etablering av tersklene i OVAS kan være årsak til manglende gyteaktivitet. Gytebestandens størrelse og fiskens valg av gyteområder kan variere fra år til år. I tillegg er OVAS-området sterkt påvirket av vassdragsregulering (Rendalsoverføringen og Osa kraftverk).

Visuelt framstår OVAS-området fortsatt som et egnet gyteområde med store grusområder som tilsynelatende er egnet til gyting. Etableringen av de to traseene kan ha ført til lokale endringer i vannhastighet og/eller en destabilisering av grusmassene i området. Videre undersøkelser er derfor nødvendig for å avdekke om endringene i fiskens bruk av området er permanent eller om området tas i bruk som gyteområde igjen, og om endringene får lokale følger for bestandsstørrelsen av ørret i området.

I 2009 vil det være aktuelt å undersøke både harrens og ørretens gyting i området. I tillegg bør det foretas en kartlegging av ørretens bruk av gyteområder i hele Rena elv fra Storsjøen til Løpet. Dette vil gi viktig informasjon om gytebestandens størrelse i elva, samt den relative betydningen av gyteområdet i OVAS.